DET SPENNENDE ÅTTITALLET
1983
Den amerikanske føreren Freddie Spencer vant 500 cc-verdensmesterskapet på sin Castrol-smurte Honda. Med en alder på 21 var han den yngste føreren som hadde vunnet tittelen. Sykkelen hans, en tresylindret 2-takts NS500, var en videreutvikling av NR500-sykkelen som Castrol hadde hjulpet Honda med å utvikle.
1984
Honda slo følge med Suzuki og Yamaha med en firesylindret 2-taktssykkel, noe som satt i gang en trekantkrig. Innimellom kom også andre deltakere med i toppen, for eksempel det italienske Cagiva-laget. Racingkvaliteten var uovertruffen, men på den tekniske siden ble det ikke gjort de store fremskrittene. Samtidig ble totakteren rammet av utslippslovgivningen, og GP-racing var i ferd med å miste sin verdi som en arena for utvikling av ny teknologi til landeveissykler.
1986
Mens produsenter og lovgivere diskuterte retningen sporten skulle ta i fremtiden, fortsatte Castrol å støtte noen av de mest suksessrike førerne. Carlos Lavado fra Venezuela vant for eksempel verdensmesterskapet i 1986 med sin Castrol-smurte Yamaha 250.
1989
På slutten av åttitallet lette produsentene fremdeles etter en måte å gjenopprette forbindelsen på mellom selskapenes racingaktivitet og deres tradisjonelle produkter for landeveiskjøring. GP-racing er dyrt og trenger en berettigelse, og selv om det meste av teknologi kan utvikles uten noen som helst kontakt med en racingbane, høster produsentene verdifull innsikt fra virksomheten i racingmiljøet.
